Vikingtid til middelalder
Foto: Johan Berge/Innovation Norway - Før det var landet delt mellom forskjellige høvdinger, blant annet hersket ladejarlene i Trøndelag mens Halvdan Svarte styrte Vestfold.
- Sønnen til Halvdan Svarte, Harald, fikk tilnavnet Hårfagre fordi han sverget på at han ikke ville klippe verken hår eller skjegg før Norge var blitt samlet til ett rike.
- Harald Hårfagre lyktes i å samle Norge til ett rike under sitt styre og han var Norges konge fra ca 870 -930
- Fra 1015 til 1028 var tippoldebarnet til Harald Hårfagre, Olav Haraldsson, konge i Norge.
- Olav Haraldsson ville kristne hele Norge, men døde under slaget på Stiklestad i 1030. Han ble helgen etter sin død, og kristningen av Norge var til dels en blodig affære. Han ble erklært helgen etter sin død og det ble reist en vakker katedral for St.Olav i Trondheim. Katedralen som heter Nidarosdomen er den dag i dag et populært pilgrimsmål for kristne fra hele verden.
- Fra 1130 gikk Norge inn i en hundreårsperiode med borgerkriger, men fra 1240 var Norge igjen konsolidert under en konge; Håkon Håkonsson. Håkonsson var konge i 46 år fra 1204 til 1263 og det var under hans regjeringstid at Norge ble utvidet til å også omfatte Orknøyene, Hebridene, Man, Island, Færøyene samt noen områder som i dag ligger i Sverige. Dette kaller vi for Norgeveldet.
- Under Kong Magnus Labøte ble Norge det andre landet i Europa som var undergitt én samlet lovbok.
Nedgang og dansketid
- Svartedauden, som herjet i Norge rundt 1350 fikk katastrofale følger og førte til at omtrent halvparten av befolkningen i Norge døde.
- Norge gikk inn i Kalmarunionen med de andre nordiske land i 1397 og etter dens oppløsning i 1450 fortsatte kongefellesskapet med Danmark alene.
- Den 434 år lange unionen med Danmark ble på 1800-tallet ofte omtalt som «400-årsnatten», fordi Norge var den svakere part i unionen og ble styrt fra hovedstaden København.
Demokratisk forfatning i 1814
- Under Napoleonskrigene (1800 – 1815) allierte kongen av Danmark-Norge, Kong Fredrik 6, seg med Napoleon og ble dermed en av taperne i krigen.
- En av konsekvensene var at den danske kongen ble tvunget til å gi Norge til Sverige etter Kielfreden i 1814. Sverige hadde tapt Finland i 1809 og så på Norge som en passende erstatning.
- Sverige var på den tiden opptatt med å avslutte krigen på kontinentet. I Norge ble det valgt en riksforsamling som ga Norge en grunnlov 17. Mai 1814 og valgte en dansk prins til konge. Sommeren 1814 gikk Sverige til krig mot Norge, Norge tapte og måtte samme høst gå i union med Sverige under en felles konge. Krigen varte veldig kort og resultatet var at Norge ble i union med Sverige.
Fra unionsoppløsning til nåtid
Foto: DNFI- Det norske folk bestemte i en folkeavstemning at landet skulle være et monarki, og den norske regjeringen tilbød den norske tronen til den danske prins Carl.
- Prins Carl takket ja til tilbudet og det norske Stortinget valgte ham til konge. Han tok da navnet Haakon VII.
- Under 1. verdenskrig (1914 – 1918) ville ikke Norge ta parti for noen av de stridende partene og førte en såkalt vestvendt nøytralitspolitikk under hele krigen.
- Da 2. verdenskrig brøt ut i 1939, ønsket Norge å gjøre det samme som under 1. verdenskrig, men landet ble angrepet av Tyskland 9. april 1940.
- Tyskerne okkuperte landet og den norske regjering og kongehuset måtte flykte til Storbritannia. Herfra ledet de et eksilstyre og motstandskampen frem til frigjøringen 8. mai 1945.
- Etter krigen var Norge et av landene som bidro til opprettelsen av FN i 1945, og Norge ble medlem i NATO da alliansen ble dannet i 1949.
- Norge mottok Marshall-hjelp fra USA fra 1948 – 1951.
- Etterkrigsårene i Norge har vært preget av jevn fremgang i norsk økonomi. Fremgangen er benyttet bl.a. til å bygge opp en velferdsstat. Det har ført til at landet er mindre preget av sosiale og økonomiske ulikheter enn mange andre vestlige land.
- På 1960-tallet ble Norge konfrontert med oljealderen. Oljeleting i Nordsjøen avslørte rike funn, som har gitt grunnlag for betydelig olje- og gassproduksjon. Senere er det også gjort funn i Norskehavet og i Barentshavet. Den største produksjonen i denne nye næring finner nå sted i Norskehavet utenfor Midt-Norge.
- Norge er nå verdens nest største eksportør av gass, og verdens sjette største eksportør av olje.
- Det har vært to folkeavstemninger i Norge om EU-medlemsskap, i 1972 og 1994, og begge gangene fikk nei-siden flertall.