Både barne- og ungdomslitteraturen selv og synet på den har vært under stadig utvikling siden den framsto som en egen sjanger i løpet av 1700-tallet. Opprinnelig var ikke engang eventyr spesielt myntet på barn, og først på 1800-tallet ble de ansett som en særlig sjanger for de små.
I Norge ble den første leseboka for barn trykt i 1798. Eventyrsamleren Jørgen Moe regnes som forfatteren av vår første norske moderne barnebok, ”I Brønden og i Kjærnet” (1851). Dette er en realistisk og nøktern barneskildring, og det er tydelig at Moe skriver for barn.
Perioden 1890-1914 regnes som gullalderen i norsk barnelitteratur, og det ble utgitt svært mange bøker og historier for barn. Etter andre verdenskrig økte interessen for barnebøker ytterligere, og nå også for bøker for ungdom. Som følge av krigens grusomheter var det en utbredt oppfatning at barn og ungdom måtte beskyttes mot alle verdens grusomheter, og bøkene ble forsiktige, idylliserende og problemfrie. Som en motvekt fikk man i 1960- og 70-årene en sterkt problemorientert realisme. Men både realister og romantikere hadde oppdragelse som mål for barnelitteraturen.
I Norge skulle Norsk Rikskringkasting (NRK) spille en viktig rolle både for formidlingen og utviklingen av barne- og ungdomslitteraturen. Norges mest kjente barnebokforfattere, som Anne-Cath. Vestly (1920-), Thorbjørn Egner (1912-1990) og Alf Prøysen (1914-1970), vokste så å si fram gjennom radioapparatene. I dag er alle disse allemannseie i Norge, og de er også oversatt til en rekke språk.
Også flere nyere forfattere skriver didaktisk litteratur, men de oppfordrer nå mer til selvstendig lese- og lærelyst, til undring over selve tilværelsen og menneskets plass i verden. Mest kjent er Jostein Gaarder (1952-). Hans roman ”Sofies verden” (1992) er solgt i over 20 millioner eksemplarer og er oversatt til nærmere 50 språk. Boken er ikke bare en ungdomsbok, men kan også leses som en lærebok i filosofi. Norske fagbokforfattere har også mottatt flere internasjonale priser. En av dem er Eirik Newth (1964-), som har fått flere priser for sine naturvitenskapelige bøker for barn og ungdom (les mer i fagprosa).
Mange betrakter perioden vi nå er inne i, som en ny gullalder innen norsk barne- og ungdomslitteratur. Hvert år utgis over 700 barne- og ungdomsbøker i Norge, og flere forfattere enn noensinne blir oversatt til andre språk. Som et ledd i innsatsen for å ivareta og utvikle norsk kultur og kulturarv administrerer Norsk Kulturråd en innkjøpsordning som distribuerer over 1550 eksemplarer av ca. 100 norske skjønnlitterære og 20 faglitterære barneboktitler til bibliotekene rundt om i Norge.