Norge har store energiressurser i forhold til folketallet. Den viktigste er vannfallsenergi. Landets topografi og hydrologi gir stor nedbør, særlig i vestlige strøk, som har stor avrenning gjennom fosser og konsentrerte fallstrekninger. I fjellområdene har naturlige sjøer og vann og liten eller ingen bosetting gitt mulighet for oppdemming og anlegg av reguleringsmagasiner som kan lagre vann fra vår, sommer og høst for tapping over neste vinterperiode.
Den andre viktigste kilden til innenlandsk energiforsyning er petroleum fra norsk kontinentalsokkel. Oppdagede og uoppdagede ressurser er beregnet til 13,2 mrd. Sm3 oe. Det aller meste av petroleumsproduktene eksporteres. På hjemmemarkedet brukes petroleum til framstilling av bensin for kjøretøyer, oppvarming i hjem og industri og råstoff i petrokjemisk industri.
Kull utvinnes på Svalbard, men har liten betydning for den innenlandske energiforsyningen.
Foruten vannfallsenergien er havbølger eller dønninger, solinnstråling, vind og biomasse andre fornybare energislag i Norge. De alternative fornybare energikildene sol-, vind-, bio- og bølgeenergi har et samlet potensial på rundt 20 TWh/år. Norge har muligheter for å utnytte vindenergien, særlig i kyststrøkene, men kostnaden for slike anlegg er fremdeles høy. Bruk av elektrisk drevne varmepumper for utnyttelse av jordvarme kan dekke en del av oppvarmingsbehovet.
Direkte solvarme utnyttes ved at boliger bygges slik at de naturlig varmes opp av solen, eller i solcellepaneler, som sikrer strøm til lys og radio- og TV-utstyr på hytter. Biomasse, dvs. trevirke og annet biologisk materiale fra landbruk og industri, brukes til en viss grad, men har et stort utviklingspotensial. Det har vært forsket en del på bølgeenergi, men denne energien utnyttes lite.