Aldri har den kvinnelige yrkesdeltagelsen vært høyere – i verdensmålestokk befinner norsk kvinner seg helt på topp. 75 prosent av kvinner 25-66 år er yrkesaktive, mens tilsvarende tall for menn er 82 prosent. Yrkesdeltagelsen er også svært høy blant småbarnsmødre. Blant mødre med barn under tre år er 72 prosent sysselsatt. Blant mødre med barn 3-6 år er 82 prosent sysselsatt (2004).
I utviklingen av den norske familie- og likestillingspolitikken har forutsetningen vært at både kvinner og menn skal kunne delta i familielivet og i yrkeslivet. Særlig viktig er ordningene for offentlig finansiering av barnehager og rett til lønnet foreldrepermisjon (herunder fedrekvote) i 53 uker med 80 prosent lønn eller i 43 uker med 100 prosent lønn. I tillegg kommer fleksible arbeidstidsordninger.
Omtrent like mange kvinner og menn har høyere utdanning i dag. Likevel velger de fleste fremdeles tradisjonelt. Kvinner utdanner seg oftere innen omsorg og undervisning, menn innen teknikk og naturvitenskap. 3 av 5 studenter ved universitet og høgskoler er kvinner.
43 prosent av kvinner 16-74 år arbeider deltid, mot bare 13 prosent for menn. Gjennomsnittlig antall timer betalt arbeid per uke for kvinner er 30,6, sammenlignet med 37,2 for menn (2004). Det er fortsatt et lønnsgap mellom kvinner og menn på 15 prosent. Svært mye av lønnsgapet kan imidlertid forklares ved at kvinner og menn jobber i forskjellige yrker og sektorer, og ved at kvinner jobber deltid.
Kvinnene utgjør 68 prosent av alle ansatte i offentlig sektor. Det er særlig kommunal sektor som trekker opp andelen. 78 prosent av de ansatte i kommunal sektor er kvinner. Til sammenligning var det i statlig sektor også et kvinneflertall med 57 prosent kvinner. I privat sektor derimot er det flest menn (2004).
I yrker som førskolelærer, sykepleier og andre pleieyrker, samt blant rengjøringspersonale, dominerer kvinnene med en andel på godt over 90 prosent. Ingeniøryrket har vært og er fortsatt et yrke som domineres av menn. Innen legeyrket er kvinneandelen 34 prosent, i advokatyrket 26 prosent.
Som første land i verden fikk Norge i 2003 en lov som stiller krav til kjønnsrepresentasjon i styrer. Loven gjelder for selskaper som er heleide av staten samt for privateide allmennaksjeselskaper. Loven trådte i kraft 1. januar 2004 for statseide selskaper og 1. januar 2006 for privateide allmennaksjeselskaper. Kvinneandelen i de statseide selskapenes styrer har i flere år vært over 40 prosent, men ligger langt lavere for de privateide allmennaksjeselskapene med 18 prosent (2006). Mer informasjon om kjønnsrepresentasjon i styrer finnes på Barne- og likestillingsdepartementets hjemmesider.
Den generelle mangelen på kvinner i topplederposisjoner i privat, statlig og kommunal sektor er fortsatt bekymringsfull, hhv. 22, 23 og 23 prosent av topplederne er kvinner (2005). Kvinner utgjør 27 prosent av mellomlederne i private selskaper. Det finnes ikke tilsvarende tall for statlig sektor.