Handel med kvinner og barn er en moderne form for slaveri. Hvert år flyttes tusenvis av kvinner og barn fra ett land til et annet, ofte fra Øst- til Vest-Europa, som et ledd i handelen med mennesker. Hovedhensikten med handelen er seksuell utnyttelse, men kan også være å skaffe illegal arbeidskraft. Handel med kvinner og barn representerer en grov form for seksualisert vold som strider mot prinsippet om likestilling mellom kjønnene. Kvinner og barn som lever i fattigdom er særlig sårbare overfor menneskehandlere, som er motivert av fortjeneste og ofte involvert i organisert kriminalitet. Menneskehandel er en alvorlig form for organisert kriminalitet og et grovt brudd på menneskerettighetene.
I 2003 la Norge fram sin første handlingsplan mot handel med kvinner og barn. Handlingsplanen omfatter tiltak for å beskytte og bistå ofrene, forebygge menneskehandel og reise tiltale mot bakmennene.
I 2002 innførte den norske regjeringen etiske retningslinjer for statsansatte mot kjøp og aksept av seksuelle tjenester. Bakgrunnen for vedtaket er at internasjonal prostitusjon og handel med kvinner og barn for seksuell utnyttelse, er et økende problem. Retningslinjene sender et klart signal om hvilke etiske og moralske forventninger som stilles til statens embets- og tjenestemenn.
Ved å innføre disse retningslinjene vil staten gå foran med et godt eksempel. På denne måten tar myndighetene og staten som arbeidsgiver ansvar for å forebygge at mennesker krenkes som ofre for menneskehandel til seksuelle formål.