Abelprisen er en internasjonal pris som blir utdelt årlig for fremragende vitenskapelig arbeid innen matematikk. Prisen er en anerkjennelse av vitenskapelige bidrag som er av dybde og betydning for matematiske fag. Slikt arbeid kan ha løst grunnleggende problemer, frembrakt innflytelsesrike nye teknikker, kommet med samlende prinsipper eller åpnet nye forskningsfelt. Prisen er på NOK 6 millioner.
Den norske matematikeren Sophus Lie (1842-1899) var den første som ivret for å opprette en Abelpris. Men da han døde, ble arbeidet ikke videreført. Ved 100-årsjubileet for Abels fødsel i 1902 fattet kong Oscar II interesse for ideen om en pris til Abels ære. Unionsoppløsningen i 1905 satte imidlertid en stopper for de planene.
I et møte mellom Abel-biograf Arild Stubhaug og daværende konsernsjef i Telenor Tormod Hermansen i august 2000 ble de gamle planene om en stor internasjonal Abelpris tatt frem igjen. En gruppe matematikere ved Universitetet i Oslo utarbeidet forslaget om å opprette en Abelpris, som ble sendt til statsministeren. I 2002 godkjente Stortinget prisen, og i 2003 ble den første Abelprisen delt ut. Prisen deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi, og en internasjonal komité evaluerer og anbefaler aktuelle kandidater. H.M. Kongen forestår normalt den årlige prisutdelingen, som finner sted i Universitetets Aula i mai. Dagen etter den høytidlige overrekkelsen holder prisvinneren sin Abelforelesning på Universitetet i Oslo. Prisvinneren foreleser også i en av de andre norske universitetsbyene.
Abelfondet
Hovedformålet med Abelfondet er å legge et økonomisk grunnlag for en internasjonal pris på NOK 6 millioner kroner til en eller flere matematikere for fremragende vitenskapelig arbeid. En annen oppgave er å bidra til å heve matematikkfagets status i samfunnet og stimulere barn og unge til å bli interessert i faget.
Abelfondet støtter også de to store matematikkonkurransene i Norge – Niels Henrik Abels matematikk-konkurranse og KappAbel. Norsk Matematisk Forening arrangerer ett eller to Abelsymposier årlig for å fremme forskning i matematiske fag og styrke norsk matematikks internasjonale posisjon. Abelfondet støtter også Ramanujan-prisen som går til unge matematikere fra utviklingsland.
Niels Henrik Abel (1802-1829)
Abelprisen blir utdelt til minne om den norske matematikeren Niels Henrik Abel. I ung alder viste Abel overlegne evner i matematikk, og i 1821 ble han student i Christiania (i dag Oslo). På vei til matematikkens metropol Paris høsten 1825, reiste Abel via Berlin. Her møtte han ingeniøren A.L. Crelle som i møte med Abel ble inspirert til utgivelsen av et matematisk tidsskrift - Crelles journal - som kunne konkurrere med de ledende i Paris.
Straks Abel ankom i Paris - i juli 1826 - begynte han å utarbeide det som i ettertid er blitt kalt Abels Parisavhandling. Abel leverte avhandlingen til det ærverdige Akademiet i Paris, men han fikk aldri noe svar og trodde arbeidet var gått tapt. Han kjente seg ikke frisk, og ble fortalt at det måtte være tuberkulose han led av– en dødsdom den gangen. Abel returnerte til Christiania. Han hadde et og et halvt år igjen å leve. I denne perioden skrev Abel en imponerende rekke avhandlinger på løpende bånd som han sendte til Crelle i Berlin.
Den 6. april 1829, døde Niels Henrik Abel, 26 år gammel. To dager senere, uten å vite om dødsfallet, ble det skrevet om og til Abel fra både Paris og Berlin. Fra Paris var meldingen at Parisavhandlingen endelig var funnet. Fra Berlin skrev Crelle gledesstrålende at det nå var garantert en fast stilling for ham der i byen. Akademiet i Paris publiserte Abels Parisavhandling i 1841, og få matematiske avhandlinger er blitt så mange lovord til del som denne.